fredag 31. mars 2017

Fotball - Mikroplast

Kunstgressbaner er en stor ting i alle land. Men man vet ikke helt om vi skal ta vekk eller beholde kunstbanene eller gÄ til gressbane.

Helt siden kunstgressbaner ble innfÞrt i Norge har debatten rast om hva som er best, naturgress eller kunstgress. Og vi alle vet at naturgress og kunst gress har vÊrt sine fordeler men ogsÄ ulemper.

Fordelene med naturgress er jo fÞrst og fremst at den er naturlig og miljÞvennlig. Den trenger bare Ä bli vedlikeholdt. Men den har ogsÄ noen ulemper som foreksempel pÄ vinteren. Da rÄtner den og da er det ikke like godt Ä spiller pÄ banen.

Fordelene med kunstgressbaner er man fÄr ballen til Ä gÄ , mange spillere blir pasningssikkere. Det gir en helt annen bruk av banen og stadion. Og kunst gress rÄtner ikke om vinteren men nÄr du skal mÄke banene fÄr snÞ. Men nÄr vi mÄker snÞ sÄ fester de smÄ granulat bitene seg fast i snÞen og blir med ut til siden. Detter er ikke bare for miljÞet.

Granulat er laget av gamle lastebil dekk og innholder kreftfremkallende stoffer. Og ny rapport viser at granulat bitene fra kunstgressbanene er vÊre den nest stÞrste kilden til mikroplast pÄ land.

Kunstgressbaner mÄ ogsÄ vedlikeholdes. Spytt, svette og snus blir kastet pÄ banen og det absorberes ikke i kunstgress. Man tror at kunstgress er smittefarlig. Ingen forskning viser at granulat bitene medfÞrer helsefare. Skulle forskningsresultater vise at granulat kan medfÞre helsefare, vil det sefÞlgelig umiddelbart tatt affÊre.

Det koster 5 millioner kroner for 1 kunstgressbane. Banene kan brukes 40% mer, og med godt vedlikehold av banene blir det ikke mer skader med kunstgress. Alternativet her er grusbanen og da er kunstgressbaner Ă„ foretrekke.
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

torsdag 30. mars 2017

Sience Fiction 2050

Etter vÊrt som Ärene gikk sÄ ble jorda sakte men sikkert forandret. Vi bodde ikke lengere pÄ land men vi bodde under vann. Rettere sagt, det var ikke noe land lenger. Bare et enormt hav. SjÞdyr svÞmte utenfor vinduene vÄre. Over eller under gangene vÄre. Ja, vi mÄtte bygge tunneller til skolen, butikken, osv.

Familien min og Jeg bodde i Atlanterhavet havet. Et noksĂ„ fredelige sted. I huset sĂ„ bor Mine 3 barn og min mann. Vi klarer oss ganske bra til Ă„ bĂŠre en av de 5 fĂžrste generasjonene til Ă„ bo under havet.  Alle kommer seg frem til skolen og jobben. 

PĂ„ skolen sĂ„ jobber barna med hvorfor vi bor under havet. De snakker om at de som levde pĂ„ jorda fĂžr og litt etter 2025 forurense gjorde sĂ„ mye at klima endringene ble rett og slett Ăždelagt. De lĂŠrer om hvilke dyr og planter som mĂ„tte dĂž for at vi skulle klare oss under havet. 
SefĂžlgelig har vi noen dyr og planter men det er dessverre svĂŠrt fĂ„. 

Vi har ikke nok dyr til alle sĂ„ det er bare noen deler av Ă„ret vi kan spise kjĂžtt men resten av Ă„ret spiser vi fisk, pasta eller noe vegetarisk. Vi fĂ„r klĂŠr en gang i mellom. Men stort sett bytter vi klĂŠr rundt om hverandre. Sko ogsĂ„.  Vi har akkurat nok til Ă„ over leve. Men i en familie kan det ikke vĂŠre mere en 5. Vis du har over 5 kan det bli straffbart. 

Jeg vil si at Ă„ bo pĂ„ land var mye bedere en Ă„ bo i havet. Familien min har det ikke sĂ„ bra. Vi har mistet mange i familien etter at vi flyttet til havet. Vi har jo oksygen men ogsĂ„ Co2... Det er trist Ă„ssen det har blitt. Ingen hadde forventet et slikt mareritt som dette. Ingen vet om vi mĂ„ bli under vann for alltid eller om det er en midlertidig lĂžsning pĂ„ hva som foregĂ„r. MĂ„ noen snart hjelpe oss. 


( Denne historien er ikke sann men det er Ă„ssen jeg trur det kommer til Ă„ bli for meg og min familie i 2050. For vis vi ikke gjĂžr noe snart sĂ„ kommer det til Ă„ skje noe fryktelig en dag. Et mareritt for hele jordas befolkning.... Tenk pĂ„ jorda vĂ„r. Tenk pĂ„ miljĂžet.....) 
Lagt inn av kl. 1 kommentar:

tirsdag 28. mars 2017

SĂžppel plukking

PÄ fredag 24 sÄ var jeg ute med klassen min og en annen klasse, vi gikk hver vÄr retning og plukket sÞppel. Til sammen plukket vi 9 fulle sÞppelsekker og 2,5 bÊre pose med sÞppel!! Vi gikk fra skolen vÄr og til Borre banen. Og vi fant masse vis av sÞppel. Tenk om vi skulle ha plukket sÞppel pÄ hele jorden? Hvor mange sÞppelsekker er det?
  

Hvert sekund blir det kastet kjempe masse sÞppel i naturen vÄr. Og vis vi fortsetter sÄnn sÄ kommer vi ikke til Ä ha noe natur, bare en stor svÊr haug av sÞppel.

Vis du kaster sÞppel i naturen er du med pÄ jordas undergang. Ta heller Ä gÄ den lille ekstra turen til sÞppelkassa.

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

torsdag 23. mars 2017

Live redder verden. Litt.

Jeg mÄ si at NRK serien "Live redder verden. Litt" er en ganske interessant og morsom. Og jeg syntes at den er viktig for at vi kan forstÄ bedere om Co2 utslippet og hvor viktig det er at vi kutter ned pÄ det.

Serien er ogsĂ„ ganske lĂŠrerik om Co2 utslipp. Det gjeller elektroniske utstyr, mat, transport midler, plast, osv. Og det er ogsĂ„ ganske mange mĂ„ter Ă„ forminske Co2 utslippet vĂ„rt. Viste at gjennomsnittsnordmannen bruker  11.5 tonn Co2 i Ă„ret? Det er ganske mye.
FN vil helst at alle mennesker skal komme seg ned til 1.5 tonn Co2 i Äret for at jorda vÄr ikke skal bli Þdelagt. Vi Þdelegger jorda sakte men sikkert hvert sekund. Hver time. Hver dag. Hver natt.

Co2 utslippet er grunden til global oppvarming som gjÞr at Antarktis smelter og som gjÞr at hav nivÄet stiger og at det kommer mere mikroplast i havet. For vis vi tar mindre fly, spiser mindre kjÞtt, ikke kaster mat, ikke kjÞper nye klÊr om og om igjen og prÞver Ä spare strÞmmen vil jorda bli litt og litt bedere for hver dag. For der er det jeg har tenkt til Ä gjÞre. Hva kan du gjÞre for Ä redde jorda litt?

https://tv.nrk.no/serie/live-redder-verden-litt
Lagt inn av kl. 1 kommentar:

Finn ut din Co2 utslipp

bor du hos fortsatt hjemme:
https://www.treesforlife.org.au/kids-carbon-calculator

Bor du for deg selv eller med samboer:
https://www.nrk.no/viten/ta-klimatesten-her-1.11519317
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

onsdag 22. mars 2017

Havet og Plastmysteriet

FÞr jeg sÄ denne videoen viste jeg ikke at det var sÄ mye og at det var sÄ farlig nÄr plasten kommer til havet. Vi tenker sikkert ikke over det eller at det er sÄ farlig nÄr plasten kommer til havet men det er farlig. Farligere en det vi tror. For nÄr plasten kommer seg til havet sÄ lÞses det seg sakte opp til mindre biter som vi kaller mikroplast. Disse smÄ, smÄ plast bitene er 5cm og mindre.

Mikroplasten fĂžlger hav strĂžmmene og forskning har vist at mikroplasten samler seg i 5 forskjellige sirkelstrĂžmmer ute i havet. Plasten flyter over alt i  havet og fiskene og sjĂždyrene fĂ„r i seg denne plasten. Og nĂ„r vi spiser disse sjĂždyrene sĂ„ er det i visse tilfeller at vi ogsĂ„ fĂ„r i oss mikroplasten de har spist. Og det er mange fisker og sjĂždyr arter som blir drept, skadet eller utryddet pĂ„ grund av plasten vi kaster i havet. Og forskning viser at om ca 33Ă„r sĂ„ er det like mye plast i havet som det er fisk.

Forskning viser at det er mikroplast i isen pÄ Arktis. NÄr isen smelter pÄ grund av forurensning i i atmosfÊren som skaper drivhuseffekten, sÄ kommer det mer mikroplast i havet. Dette er ikke bare farlig for sjÞdyrene men ogsÄ isbjÞrnen og selene. Det er farlig for alle dyr og mennesker.

Jeg likte denne videoen veldig godt fordi den forklarer plast problemet i havet. Og hvordan det pĂ„ virker hele verden. Videoen har fĂ„tt meg til Ă„ innse at vi MÅ slutte Ă„ kaste sĂžppel i naturen. Kast det heller ikke nĂŠrmeste sĂžppel kasse.

Jeg skal sortere og kaste sĂžpla mi riktig sĂžppelkasse. Og jeg skal slĂ„ av lyset mitt nĂ„r jeg ikke trenger det og plugge ut alle stikkontakter nĂ„r de ikke er til bruk for det er sĂ„nn jeg skal redde jorda vĂ„r litt. Åssen kan du redde joda vĂ„r litt mere hver dag?


Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Abonner pÄ: Innlegg (Atom)